Hei, Hitler!

Vi kommer nå til å få besøk av en mann som har satt sinnene i kok hos mange.

Både på grunn av ting han har sagt og ikke minst på grunn av ting han har gjort.

Han har i mange år ligget forholdsvis lavt, men den siste tiden har han begynt å titte fram igjen.

Vi har vært så heldig å få ham hit i studio, slik at han endelig kan få sjansen til å rydde opp i et par ting. For første gang på sytti år, folkens, jeg gir dere … Adolf Hitler!

(Applaus)

Adolf Hitler. Det er et navn som av forskjellige grunner ikke klinger så godt i alles ører.

Jawohl, det kan nok stemme, ja.

Ja, for dere hadde jo en ganske heftig krig på gang, ikke bare i Europa, men faktisk hele verden. Vi snakker om tredje verdenskrig, ikke sant?

Jada, das stimmt nok også, ja.

Ja, det er lenge siden nå så vi skal ikke gå i detaljer, men vi kan vel være enige om at det tok litt av?

Tja, jeg vet ikke det …

Uansett. Du har jo vært avskåret fra å forsvare ditt ettermæle i og med at du faktisk har vært død såpass lenge. Hvordan har det vært?

Hm. Du mener å være død? Jo … Det er litt vanskelig å sette ord på det egentlig.

Man er jo rett og slett ikke til stede. På en måte så går det veldig lang tid, på en annen måte så virker det som tiden går veldig fort.

Interessant. Og, nå er du altså tilbake. Men si meg - er det, sånn etthundre prosent fra dag én eller er det mer sånn, ett skritt av gangen? Jeg holdt på å si med en god gammel låt av Leonard Cohen – som faktisk kommer innom senere i programmet – First we take Manhattan – Then we take Berlin…?

(Latter fra salen)

Hehe. Jo, det blir nok mer som det siste. Altså ett skritt av gangen.

Ja, for det er jo andre som har styrt boet ditt den siste tiden. Som for eksempel familien Le Pen i Frankrike.

Das stimmt, ja.

Men hvordan føler du at ettermælet ditt har blitt da, Hitler?

Nåja, det har vel vært så forskjellig. Selve navnet og skikkelsen min har vel, skal vi si, fått en dårlig klang.

Ja du mener barten og sveisen og … ja, denne her…

(Program leder løfter høyre hånd med håndflaten i været)

Nettopp.

(Latter fra salen)

Men når det er sagt så føler jeg jo at mye av tankegodset lever i beste velgående. Og det er jo tross alt det viktigste.

Tankegodset, ja. Vi skal komme inn på det litt senere, men først, til det med navnet og … ja barten …

(Latter fra salen)

Jeg, mener, du, din person … har jo blitt trukket skikkelig ned i søla. Det er det ikke til å komme bort fra. Hvordan har det føltes?

Tja, nå har jeg jo som du sa vært død, så …

(Latter fra salen)

Men fra spøk til alvor. Jo, nå når jeg etter hvert har våknet til live igjen og ser hvordan familienavnet mitt så å si har blitt et skjellsord, så, ja, det er vel ikke til komme forbi at det har vært vanskelig å komme seg opp om morgenen enkelte ganger. Å gå ut på gaten. Når man vet hva folk forbinder med navnet Hitler. Selv om de egentlig kanskje ikke vet så mye om hva som faktisk skjedde.

(Programleder legger an en litt mer alvorlig tone:)

Ja, nå vet vi vel egentlig ganske mye om hva som skjedde.

Vel, det finnes flere versjoner av historien, for å si det sånn.

Ja, men nå snakker jeg om de 99,9 prosent av historikerne som forteller om virkelig grusomme greier som skjedde i … ja, i din regi.

Historie er og blir … vel, historier. Sannheten er noe helt annet.

Ok. Ok. Jeg vil litt tilbake til hvordan det føltes.

Når det etter hvert har gått opp for deg hva folk forbinder med din person nå i dag. I 2015.

Sytti år etter det forsmedelige nederlaget og selvmordet i bunkersen i Berlin.

At navnet ditt faktisk har blitt et skjellsord.

Ja, i det siste har det til og med blitt brukt som et verb.

Å hitle noen. Som altså er å sammenligne andre mennesker med deg.

Noe som eksplisitt er så ille å gjøre at det er umoralsk i seg selv.

Altså, jeg har ikke noe forhold til det der.

Det er som om … Ja, som om jeg ikke lenger har noen råderett over navnet lenger.

Og det har jeg vel heller ikke. Jeg kan jo ikke styre hva folk tenker om meg.

Det ordet … hitling … eller hva du kaller det. Det blir bare helt fjernt.

Det viktigste er uansett at, ja som du ganske riktig påpekte … at tankegodset lever videre. Jeg som person er likegyldig i den sammenhengen.

Du har tydeligvis blitt en mye mindre selvhellig person enn du var, Hitler. Hva har det gjort med deg å være død så lenge?

Jo, ja, man får vel et lengre perspektiv på tingene. De store linjene, og så videre.

Men nå lever du igjen?

Det gjør jeg.

Og når har du tenkt å ta over?

Tja, så fort som mulig egentlig. Men samtidig så har jeg jo så vidt stått opp av grava, så å si…

(Latter fra salen)

Ja, som en gammel norsk raddis sa det: He’s dead but he won’t lay down.

(Latter)

Ja, han skulle vært skutt.

(Latter fra salen)

(Programleder legger benene i kors. Rynker øyenbrynene)

Ok, Hitler. Vi har så vidt vært inn på dette med tankegodset ditt.

Vi er nødt til å snakke litt mer om det.

Ok.

I boka di skriver du blant annet at «jøder ikke har annen motivasjon enn den rent egoistiske». Der kaller du også jøder for parasitter og «løgnens mestere».

Ja. Men da vil jeg bare få påpeke at dette ble skrevet i en helt annen tid, og slik du presenterer det – tatt helt ut av sin opprinnelige sammenheng.

Ja, men likevel – parasitter. Hva slags ord er det å bruke om andre mennesker?

Som sagt. Det er ikke annet å si om det enn at ord forandrer mening.

Ærlig talt. Har ikke du også opplevd å si ord som foreldrene dine – eller besteforeldrene dine – ikke forstår? Eller misforstår?

Det blir meningsløst å komme med disse sitatene nå, over nitti år etter at de ble skrevet.

Tror du for eksempel på at Astrid Lindgren var rasist fordi om hun skrev at Pippis far var negerkonge?

Ok. La oss ta noen harde fakta, da Hitler. Seks millioner jøder. Hva sier det tallet deg?

Hm. Kan det være antallet settlere på vestbredden?

(Latter fra salen)

(Programleder rister på hodet. Himler med øynene)

Det er tallet på jøder som ble drept i dine konsentrasjonsleire før og under tredje verdenskrig.

Det kan jeg aldri huske å ha gitt ordre om. Har du noe bevismateriale for det?

Det finnes masser av bevis. Filmer. Vitneprov.

Det finnes masser av motbevis også. Jeg kan google.

(Latter fra salen)

Du startet en verdenskrig også, Hitler. Hvor mange millioner drepte førte vel ikke det til?

Det vil alltid være ulike syn på hvem som sterter en konflikt. Det kommer bare an på hvor langt tilbake i historien du går.

(Programleder himler med øynene igjen. Ser utover publikum)

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si jeg, Hitler. Du er i hvert fall helt klart levende igjen.

Det skal bli interessant å følge med på hva du og dine meningsfeller får til framover.

Takk for at du tok deg tid til å komme.

Takk for at jeg fikk komme.

Nå skal vi ha inn en kvinne som har vært død enda lenger enn Adolf Hitler. Hennes navn har også blitt et begrep, og hun har nok også tanker om krig og menneskeverd. Kanskje sett fra en litt annen side. Gi en varm velkomst til Florence Nightingale!